Det arabiske skriftsystemet

For de fleste ser nok skrevet arabisk ut som systematiske barnestreker, men under det fremmede utseendet skjuler det seg et ganske fasinerende system.

Til forskjell fra vår egen skrift, nemlig det latinske alfabetet, tilhører det arabisk gruppen av skriftsystemer som kalles abjader. For å forstå forskjellen må vi ta en titt på hva et skriftsystem egentlig er og hvordan de kan fungere.

Abjad

Det er typisk (men ikke nødvendig) at skriften gjenspeiler uttale og derfor at systemets komponenter (bokstaver) representerer individuelle lyder. Eksempelvis har vårt eget alfabet egene bokstaver for både vokaler og konsonanter.

I et abjad-skriftsystem eksisterer det i utgangspunket kun egene bokstaver for konsonanter, vokalene skrives nemlig som såkalte diakritiske merker (merker som kan skrives over og under bokstaver; aksentmerker). Dette virker kanskje merkelig, men ta en titt på det følgende:

Jg htr Arthr g br i Nrg. Jg r 22 r.

Hvis du klarte å lese det som sto der vet du hvordan de som bruker arabisk klarer å forstå hva de skriver.

Et trekk ved såkalte abjader er at aksentmerkene er enten manglende, delvis skrevet eller valgfrie. I arabisk er de valgfrie og noen ganger delvis skrevet.

Andre typer skriftsystemer er stavelsesskrift og abugida.

Arabisk skrift er ikke bare arabisk

En vanlig misforståelse er nok at mange går rundt å tror at alt som er skrevet med arabisk skrift er skrevet med det arabiske språket. Det er feil. Akkurat som du ikke kan lese engelsk bare fordi du kan alfabetet og lese norsk, kan du ikke lese persisk hvis du snakker og leser arabisk.

Dette er et viktig poeng nettopp fordi mange språk bruker arabisk som skriftsystem uten å være arabiske språk. Nevneverdige eksempler er: persisk (farsi), urdu, dari (afgansk persisk), kurdisk.

Mange språk brukte også det arabiske systemet før men har siden gått over til andre systemer: tyrkisk, afrikaans (nederlandsk i Sør Afrika), somali, swahili, gresk (i noen områder).

Løkkeskrift

I motsetning til vår egen latinske skrift er arabisk kun skrevet i løkkeskrift; bokstavene henger sammen. Dette gjelder for så vidt også på digitale medier der det med latinsk har blitt vanligst med blokkskrift.

Arabisk kaligrafi har som kunstform stått sterkt gjennom historien, og gjør det fortsatt. Kaligrafisk tekst er ofte så stilistisk skrevet at man trenger trening eller hard konsentrasjon for å se hva som står der. Søk arabic caligraphy på Google-bilder så ser du med en gang hva jeg mener.

Bokstavenes former

En viktig del av den arabiske abjadens struktur er de individuelle bokstavenes former. Hver av de 28 bokstavene har opptil 4 former som alle brukes i skrift! Men, ikke alle bokstavene har alle fire former, mange har kun 2 eller 3 unike.

De fire formene er for en bokstav som

  • står alene
  • starter et ord
  • er i midten av et ord
  • slutter et ord

Det vil si, hver bokstav ser noe forskjellig ut avhengig av posisjonen i ordet det står i.

For en stakkars latinist høres kanskje dette mye ut, men tenk: Vi har store og små bokstaver (noen ganger flere varianter av samme bokstav): 𝔾/𝒢/g/ℊ. I tillegg har vi løkka variantene som ofte er forskjellig fra blokkbokstavene. Så alt i alt har vi nok ganske mange former per bokstav vi også!

Eksempel

Bokstaven: ta'
Alene: ت
Start: تـ
Midt: ـتـ
Slutt: ـت

NB! Husk at arabisk skrives fra høyre til venstre!

Til slutt

Målet med denne artiklen var å gi en kort introduksjon til hvordan det arabiske skriftsystemet fungerer og hva som gjør det forskjellig fra vårt.

Hvis du er interessert i å lære selve bokstavene og de andre tegnene kan du sjekke ut Arabic alphabet - Wikipedia.

Vis kommentarer

Få de siste innleggene rett i innboksen